Mat handler om mer enn ”meg og mitt”.  

Dette innlegget sto på trykk i Aftenpostens nettavis i januar. Vi mener imidlertid at en god ting kan og bør sies opptil flere ganger, og velger derfor nå å legge ut innlegget i sin helhet på Matersunt. 

For de fleste er ernæring en privatsak – maten du spiser påvirker jo din helse, din hud og ditt hår. At mat handler om noe mer, er stadig et moment som ikke belyses eller diskuteres. Dagens kostholdsdebatt og ernæringsideologi domineres i stor grad av en selvsentrert strutsekultur.

Mat reduseres til et middel for å kontrollere vekten, insulinnivået og kolesterolverdiene. Vi velger våre dietter i en sfære avskåret fra realitetene, der kyllingfileter trylles ut av hull i veggen, for alt vi vet. Kanskje ikke så rart, egentlig. Ernæring og kosthold kommuniseres som et privat privilegium, både i papiraviser og sosiale medier. Fagfolk med og uten ernæringskompetanse så vel som selvlærte bloggere stikker hodet i sanden. Lavkarbo-trendens timing kunne ikke vært bedre: med sitt Les videre →

Del innlegget med andre!

• 

- Havet er fullt av etisk korrekte fristelser!

Fisk og sjømat er sunt og godt, og tilfører kroppen flere essensielle næringsstoffer. Dette er en god kilde til protein, selen og jod, og fet fisk og tran er de viktigste kildene for omega-3-fettsyrer og vitamin D.

Dagens industrialiserte og stadig mer intensiverte matproduksjon er lite bærekraftig, og fører til store miljøkonsekvenser på globalt nivå. Fiskerinæringen bidrar dessverre til matproduksjonens miljøbyrde. Overfiske truer artsmangfoldet og flere fiskebestander i havet. En opprettholdelse av dagens praksis vil føre til kollaps i flere fiskebestander i løpet av Les videre →

Del innlegget med andre!

• 

Norge er bakvendtlandet der søppelmat forsvares av ernæringsfysiologer og journalister fremmer MUK-mat som bærekraftig.

VG satte i forrige uke igjen MUK på den tabloide agendaen, og kommentator Astrid Meland talte MUK-makkets sak i samme avis. Melands innlegg kan ikke bli stående umotsagt. Men først en liten repetisjonsøvelse: MUK (maskinelt utbeinet kjøtt) er maskinbehandlet slakteriavfall fra gris og fjørfe. Kjøttrester som ikke lar seg skjære bort med kniv samt slintrer av bindevev, beinmarg og beinrester blir maskinelt behandlet (sentrifugert, om du vil) til en rosafarget deig som videre anvendes i en rekke matprodukter. I følge Mattilsynets forskrifter defineres ikke MUK som kjøtt, og begrepet «pseudomat» kan kanskje sies å være mer dekkende.

I Norge lages MUK hovedsakelig av slakterester fra fjørfe, og er blant annet å finne i den blomstrende floraen av hermetikk- og pølsemat på det norske markedet. For eksempel består Priors nøkkelhullsmerkede (!) grillpølser av Les videre →

Del innlegget med andre!

• 

Solegg. Gårdsegg. Økoegg. Frokostegg. Omelettegg. I størrelse M, L eller XL. Egg verpet av frittgående høns, burhøns eller økologiske høns. Det gjelder å balansere tungen rett i munnen og eggekartongen i hånda: for det er lenge siden et egg bare var et egg. Takket være produsentene som villeder forbrukere med merkelapper som ”gård”, ”sol” og ”frittgående”, er forvirringen komplett. For en ting er sikkert: industriell eggproduksjon har lite med landlig bonderomantikk å gjøre. Men verden vil bedras, og norske forbrukere lar seg forlede.

Bilde: Dyrevern.no

Norges 3,5 millioner høner produserer rundt 60 000 tonn egg årlig. Det er mange omeletter, det. Konkurransen i butikkhylla står mellom Les videre →

Del innlegget med andre!

• 

I dagens forbrukersamfunn tenker stadig flere over hvor maten de spiser kommer fra og hvilke konsekvenser kostholdet deres kan ha for mennesker, dyr og miljø. I følge professor og ernæringsfysiolog Helle Margrete Meltzer har dette ført til at mange velger å bli vegetarianere. Men, velger du et kosthold uten kjøtt og fisk bør du sette deg nøye inn i hva som da skal til for å få en fullverdig kost. Sitter du igjen med boller, potetgull og pizza på tallerkenen er du riktignok vegetarianer, men særlig sunn er du ikke.

Del innlegget med andre!

• 

Diett vs. kostråd

Lavkarbo er fremdeles en het potet her til lands. Slaget står mellom lavkarbo-entusiastene og helsemyndighetenes kostholdsråd, mellom fett og karbohydrater. På barrikadene står selverklærte eksperter, ernæringsfysiologer og leger, og debatten sauser seg sammen. I denne diskusjonen bør det skilles mellom kostråd rettet mot den generelle befolkning og kostråd tilpasset individer med spesielle behov. Helsemyndighetenes offisielle kostholdsråd rettes mot den friske gjennomsnittsnordmann. Lavkarbokosten kan derimot ses på som utgangspunkt for dietter med vektreduksjon som hovedmål. Problemene oppstår nå dietter fortolkes og fremmes som rettesnor for et sunt kosthold for den jevne nordmann. I den pågående debatten er det nettopp dette som skjer, og tilbake står folk flest mer forvirret enn noen gang.

Hva er egentlig ”sunt”?

For hva er egentlig et ”sunt kosthold”? Begrepet er like mettet av motstridene meninger som en fet foie gras. Helsemyndighetenes kostråd baserer seg på grove kornprodukter, frukt og grønt og en moderat mengde magre kjøtt- og meieriprodukter. I lavkarbodietten står derimot kjøtt- og fettrik mat i sentrum. ”Nei-mat” som rømme, koteletter og bacon er lov- og dette er matvarer som appellerer til smaksløkene våre. I følge lavkarbo-entusiastene Les videre →

Del innlegget med andre!

•