Myte # 1: Kolesterolet i egg kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer

Vi vil i en periode fremover ta for oss et knippe utvalgte matmyter, og videre bekrefte eller avkrefte disse. God lesning!

Det hersker stor forvirring blant folk om hvorvidt egg er sunt eller ikke. Denne forvirringen har i stor grad rot i misvisende mediedekning av komplekse ernæringsspørsmål og -forskning. Mer spesifikt, så har det vært stor uenighet om inntak av egg utgjør en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Det ferskeste tabloidbidraget til eggdebatten ble publisert i Dagbladet i august, med følgende tragikomiske overskrift: - Ett egg daglig er nesten like ille som å røyke en 20-pakning om dagen, i hvert fall når det kommer til åreforkalkning. Studien artikkelen i dagbladet baserer seg på er spekket med metodemessige svakheter. Dette svekker studiens kvalitet og funnenes troverdighet, noe som gjør at vi stiller oss meget kritiske til studien. Gode kritikker av studien kan for øvrig leses her og her.

Vi ønsker herved å gjøre ett ærlig forsøk i å rydde opp i eggerøra og komme med litt oppklarende informasjon vedrørende egget og dets helseeffekter.

Det kontroversielle egget                                                                                     Hovedårsaken til stormen rundt egget, er plommens relativt høye innhold av kolesterol. Egget har derfor blitt stemplet som en kolesterolversting, og har aldri helt klart å riste av seg sitt negative omdømme. Med tanke på at egg faktisk er en hovedkilde til kolesterol i kosten, så er ikke dette rart, men fortvil ikke! Kolesterol er et fettstoff som er essensielt for flere av kroppens funksjoner. Kolesterol er blant annet Les videre

Er vi en matkulturell nissenasjon?

Fatt mot: idag åpner Mathallen!

I anledning den offisielle åpningen av Mathallen i Oslo, relanserer vi et innlegg vi publiserte i vinter i forbindelse med matfestivalen Forsmak. 

Det er dags for å ta tempen på norsk matkultur anno 2012. Hva rører seg i norske middagsgryter og hjerter om dagen?

I jungelen av billigkjeder og halvfabrikata kan det lett tegne seg et nedslående bilde av en forringet nasjonal matkultur, med en norsk befolkning miljøskadet av tiår med frossenpizza og posesuppe. Norsk forbrukeratferd er en studie av paradokser i praksis: kvalitet vrakes til fordel for billigst mulig mat, samtidig som vi gjerne betaler flesk for «enkle løsninger» som vaffelrøre på boks og ferdigpotetmos fra frysedisken. I dette prisbevisste bakvendtlandet kolonnekjøres det i rødt, hvitt og blått til Sverige for å hamstre billig kjøtt og godis – til tross for at nordmenn aldri før har hatt bedre privatøkonomi, og aldri før har brukt mindre av sin totale inntekt på mat. Med ræva godt plantet i sofaen forfektes det at tid til å lage maten selv, nei det har vi ikke. Matgleden kveles av tidsklemmer og hverdagsstress, til tross for at vi aldri har vært mer stillesittende.

Og så norske matbutikker, da. Si hva du vil om norske forbrukere, men bortskjemte er de ikke. Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, har vært skarp i sin kritikk av Les videre

Brødskala´n hjelper folk å velge sunt

Flere nasjonale studier har vist at vi i Norge får i oss for lite kostfiber og for mye sukker, salt og fett. På bakgrunn av dette har helsemyndighetene utviklet ulike merkeordninger som har til formål å gjøre det enklere for forbrukere å velge sunne matvarer som bidrar til bedre helse. Brødskala´n er en av disse merkeordningene, og skal gjøre det lettere for forbrukere å fastslå grovheten på brød. Det kan være vanskelig å bedømme hvor grovt et brød egentlig er – for mens lyse brød kan være bakt med mye sammalt mel kan nemlig mørke brød være bakt på siktet mel som er tilsatt farge.
Brødskala´n er delt inn i fire grovhetskategorier og gir en oversikt over hvor stor andel sammalt mel, hele korn og kli brødet inneholder.
  • Fint brød: 0- 25 prosent sammalt mel eller hele korn
  • Halvgrovt brød: 25- 50 prosent sammalt mel eller hele korn
  • Grovt brød: 50- 75 prosent sammalt mel eller hele korn
  • Ekstra grovt brød: 75- 100 prosent sammalt mel eller hele korn
Men; bør vi stole blindt på disse merkingene? Flere brødprodusenter har etter brødmerkingens inntog nemlig Les videre

«NYT NORGE»

 -Eventyrfortellingen om norsk matproduksjon

”NYT NORGE er en merkeordning for norsk mat. Merkeordningen skal gjøre norske produkter mer synlige i butikkene og dermed enklere å finne for deg som forbruker”.

Nyt Norge-merket administreres av Matmerk, som er en stiftelse opprettet av Landbruks- og matdepartementet. Stiftelsen Matmerk smykker seg med den selvutnevnte tittelen ”merker du kan stole på”. I disse matbløff-tider kan det imidlertid være smart og ikke ta alt norske matprodusenter og landbrukslobbyister sier for god fisk (selv om fisken er aldri så norsk). La oss derfor gå merkeordningen litt nærmere etter i sømmene.

Totalt bærer 1156 norske produkter Nyt Norge-merket, fra kornvarer og grønnsaker til egg, kjøtt og meieriprodukter. Kjøtt er merkeordningens største produktgruppe, etterfulgt av frukt og grønt. Som forbruker kan det være vanskelig å vite hva de ulike merkeordningene representerer, og hvem som står bak. Nyt Norge-merkeordningen må nemlig ikke forveksles med Les videre

Ta poteten tilbake!

Man skal ikke mange årene tilbake før poteten var allemannseie på den norske middagstallerkenen. Den ble tilbredt ved koking, og var en viktig sikringskost for ulike typer vitaminer og mineraler – spesielt for vitamin C. De siste årene har imidlertid potetforbruket stupt. Mens vi for 30 år siden spiste 90 kilo potet i året per person, ligger forbruket i dag på kun 40 kilo. Av disse 40 kiloene utgjør poteter til bearbeidede potetprodukter som pommes frites og potetgull mer enn halvparten.

Nedgangen i potetforbruket de siste årene kan i stor grad skyldes et ufortjent dårlig rykte gjennom lavkarbo – noe som har gjort at mange har sluttet å spise poteten. Går man litt lenger tilbake i tid skyldes mye av nedgangen i potetforbruk at Les videre

Tilbake til røttene

Husmannskosten har fått sin renessanse. Nå serveres det flesk og duppe på Kastanjen i Bygdøy Allé og ”Dagens Husmann” på Falcon Crest på Ullern i Oslo. Vi har blitt mer nostalgiske og har behov for det opprinnelige og ekte – vi har på ny fått kontakt med våre røtter. Rotgrønnsaker er kanskje noe av det mest ekte og urnorske vi har, og har kommet tilbake for fullt. Nå om høsten er tiden endelig inne til riktig å fråtse. Ovnsbakte, kokte, puréer eller snacks – mulighetene er uendelige.

Rotgrønnsaker er spekket av vitaminer, stivelse og kostfiber. Det er nemlig i røttene plantene lagrer alle de viktige næringsstoffene som skal livnære den delen av planten Les videre

Verden vil bedras -Part 2

Om slankemiddelindustrien som lykkes ved at du mislykkes

Part 1 av innlegget «Verden vil bedras» ble publisert i forrige uke. Du kan lese dette her. I Part 2 ser vi nærmere på slankemiddelprodusentenes ansvar, og regelverket de konsekvent bryter.

Det er lov å la seg friste…                                                                           Slankeindustrien er big business. Verden vil bedras, og nordmenn er intet unntak: det handles årlig slankemidler for flere hundre millioner i Norge. Noen vil argumentere for at folk som helt frivillig velger å bruke pengene sine på effektløse slankeløsninger i pille- og pulverform er godtroende, naive og ukritiske, og at de kan takke seg selv når de sitter der med skjegget og sideflesket i postkassa. Det er jo tross alt lov å la seg friste, og i vårt frie demokrati har vi friheten til å ta dårlige valg. Men som forbrukere har vi også rettigheter. Og produsenter av slankemidler har et tydelig ansvar, og et regelverk å rette seg etter.

Til grunn for regulering av slankemidler ligger blant annet Forskrift om merking mv. av næringsmidler og Forskrift om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon. Førstnevnte forskrift fastslår: «Merkingen (av produktet) skal ikke villede kjøper med hensyn til næringsmidlets egenskaper, særlig med hensyn til dets art, identitet og kvalitet (…)» (§ 5). Videre: «Det ikke er tillat å tillegge næringsmidlet virkninger eller egenskaper det ikke har» (§5.1). I Forskrift om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon står det følgende: «Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring av produktene å gi opplysninger om hvor rask eller hvor stor vektreduksjon som kan forventes» (§ 5).

www.caralluma.no

Så hva inneholder egentlig disse slankepillene, og hvor drøye er påstandene som brukes i markedsføringen? La oss se på ett eksempel i den viltvoksende faunaen av slankemidler Les videre

Verden vil bedras- Part 1

Om slankemiddelindustrien som lykkes ved at du mislykkes

Et enkelt Google-søk på «slankeprodukter» gir 3 040 000 treff på 0,13 sekunder. Bare noen tastetrykk unna ligger et eventyrland av slankemidler og mirakelremedier, farlig forlokkende med sine fagre løfter om slanke midjer og lykkelige liv. Med pulver og piller skal sideflesk fordrives, og HealthZone, Go123, Novaslim og Allévo er bare noen av selskapene som strør om seg med falske forhåpninger og forsikringer av typen ”varig vektreduksjon!” og ”dokumentert effekt!”. Det skal heller ikke stå på potente og effektive ingredienser, som selvfølgelig er ”100 % naturlige!”. Et skoleeksempel er slankepillen ReXForte: «Et unikt fiberkompleks utviklet og patentert av Labaratories BIOSERAE, ekstrakt av NeOpuntia, ekstrakt fra Acai, samt Fucoxanthin er virkestoffene som gjør at dette er slankepiller som skiller seg positivt ut”. Øh.

Bilde lånt fra Novaslim.no 

Vi inndeler slankeprodukter i to grupper:

  1. «Sukkerpiller»: produkter som ikke gjør nytte eller skade; de hjelper deg ikke ned i vekt, men skaper heller ikke uheldige bivirkninger. Eksempler er Les videre

Matbløffen

Vi omringes av tilbud og nyheter på alle kanter – også i matbutikken. Aftenposten skrev tirsdag om matindustri og produsenter som gjerne pynter på sannheten i markedsføringen av sine produkter, og dette var også temaet for debatten i Litteraturhuset som ble sendt på NRK i går kveld. Varer «med smak av» for eksempel mandel eller jordbær trenger ikke å inneholde disse varene, det holder lenge med aroma og smakstilsetninger. Men kan det kalles vaniljesaus når den ikke inneholder vanilje? Og er det egentlig appelsinskinke når skinken ikke inneholder et snev av appelsin?

Bilde lånt fra nrk.no

Forbrukerrådet har i disse dager gjort en kartlegging av en rekke produkter for å se hvordan næringsmiddelindustrien forholder seg Les videre

Supersunn med supermat?

Kjendis-Norge raser etter at kokk og matentusiast Eyvind Hellstrøm med rette gir den overvurderte og overprisete «supermaten» et tupp i ræva i VG denne uken. Tone Damli og Christer Falk er i harnisk! I anledning de siste dagers «mediestorm» rundt fenomenet, relanserer vi vårt innlegg om supermat fra tidligere i år:

Supermat er i vinden som aldri før, og helsekostbutikkene bugner over av kamutgress, antioksidant-urtete, hampfrø og algeekstrakter. Med en kilopris på godt over tusenlappen er dette mirakelremedier som kan ”virke stimulerende på fordøyelsen, sirkulasjonen, organene og energien”, reversere aldringsprosesser og få fart på forbrenningen – skal vi tro produsentene. Og hvem vil vel ikke bli superung, superslank og supersunn!  For mange nordmenn er dette en fornuftig investering i egen helse. Det er lov å la seg friste:

«Ioniske elementer inneholder superladet aktivert fulvinsyre samt sjø- og plantebasert magnesium og over 72 ioniske spormineraler. (…). Resultatet er en sterk helsebyggende og regenererende kombinasjon.»

Om du imidlertid er mett på superladete ioniske elementer og hampfrø, kan vi anbefale deg en annen type supermat. Dette produktet er Les videre