De nasjonale kostrådene – muligheter og utfordringer

I januar 2011 kom helsemyndighetene ut med nye nasjonale kostholdsråd, med mål om å fremme folkehelsa og forebygge kroniske ernæringsrelaterte lidelser. Kort oppsummert så anbefales det at man hovedsakelig har et plantebasert kosthold som inneholder mye grønnsaker/frukt/bær (minst fem porsjoner/dag), fullkorn (minst fire porsjoner/dag) og fisk (to-tre porsjoner i uken), samt begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. Videre anbefales det at man velger magre meieri- og kjøtt.

På tross av at kostrådene var ett sluttprodukt av en grundig systematisk gjennomgang av en solid mengde vitenskapelige studier innenfor ernæringsfeltet, lot ikke kritikken vente på seg. Kjøttbransjen steilet naturlig nok i protest over rådet om å begrense inntak av rødt kjøtt, men de anbefalingene som sannsynligvis har fått hardest medfart er de relatert til inntak av fullkornsprodukter og frukt. Dette kan man takke de hardbarka lavkarboentusiastene for da de har servert mang en protest mot det de anser som råd om et altfor høyt inntak daglig av karbohydrater. Selv om det nå er over to år siden kostrådene ble publisert, må de fortsatt tåle hard medfart fra lavkarbonistene, og dette begynner vi å se oss mektig lei på. Derfor ønsker vi å slå et slag for kostrådene ved å fremheve dets potensiale, fremfor begrensninger. Les videre

Ny nordisk kost – et kostholdsmanifest for fremtiden?

Vårt moderne matsamfunn er preget av å ha et globalt kostholdsperspektiv, hvor tradisjonell og lokal mat i stor grad har blitt erstattet av diverse fast food og halvfabrikata. Dette er ingen overraskende utvikling da slik mat er lett tilgjengelig, billig og rask å lage, noe som oppfattes som mer forenelig med den velkjente tidsklemma enn mat laget på ferske råvarer. Ulempen er at det moderne kostholdet ikke stimulerer til behov for mat- og matlagningskunnskap, hvilket kan medføre at tradisjonell norsk matkultur og kunnskap om norske råvarer kan gå tapt. Derfor burde det rettes et større fokus på å fremme et bærekraftig kosthold som inkluderer tradisjonelle norske råvarer.

Hvorfor fremme et bærekraftig kosthold?

For at et kosthold skal kunne betegnes som bærekraftig, må sosial-, miljø-, helse- og ernæringshensyn legges til grunn ved sammensetning av kosten, hvilket betyr at det må sees i en bred samfunnskontekst. Videre skal kostholdet

Les videre

Lettprodukter: venn eller fiende?

Lettproduktenes inntog

De siste tyve årene, i alle fall før lavkarbo ble et allmennkjent fenomen, har slankehysteri og fettfobi rådet i det vestlige samfunnet. Som et resultat av dette, bugner det over av produkter merket ”lett/light” og ”mager” i matvarebutikkene. Til tross for dette har man i samme tidsperiode sett en kraftig økning av overvekt, fedme og kostholdsrelaterte sykdommer – noe som får oss til å sette spørsmålstegn ved nytteverdien av disse lettproduktene.

Hva er et lettprodukt?                                                                                                           I følge Matportalen, ”stemmen” til de offentlige myndighetene innenfor temaene, mat, helse og fysisk aktivitet, skal produkter som bærer betegnelsen ”lett”, ”light” eller ”magrere” inneholde minst 30 prosent mindre fett eller sukker enn et sammenliknbart produkt. Fallgruven for forbrukere er at det er store forskjeller mellom de ulike lettproduktene som vanskeliggjør differensieringen mellom dem.

For det første, så er ikke ett lettprodukt ensbetydende med et sunt produkt. I følge norsk forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler Les videre

Fairtrade i en ufair verden

Part 1: Hva, hvordan, hvorfor?                                                                                             I oktober har vi rettet fokus mot ulike merkeordninger for matvarer i norske butikker. Vi har tatt for oss Nyt Norge-merket og Brødskalaen, og denne uken er det dags for å se nærmere på Fairtrade-merkeordningen Max Havelaar. I Part 1 ser vi på Fairtrade-ordningen og bakgrunnen for Fairtrade-bevegelsen. I Part 2 fokuserer vi på alternativet til Fairtrade – nemlig urettferdig handel i ordets rette forstand – med bananproduksjon i Mellom-Amerika som (skrekk)eksempel.

Fairtrade på 1-2-3                                                                                                              Fair trade betegner en global, sosial bevegelse som jobber for et alternativt, rettferdig handelssystem og bærekraftig utvikling i Sør. ”Fairtrade” beskriver den internasjonale merkeordningen regulert av paraplyorganisasjonen Fairtrade Labelling Organizations International (FLO). Gjennom ordningen får småskalabønder markedsadgang til verdensmarkedet, og Fairtrade-merkede varer forsikrer forbrukeren om at sosiale, økonomiske og miljømessige standarder satt av FLO, er møtt.

Fair trade-bevegelsen fremmer etiske aspekter som sosial rettferdighet og solidaritet med marginaliserte bønder i Sør. Fairtrade er tuftet på et partnerskap mellom produsenter i Sør og forbrukere i Nord. Gjennom Fairtrade-ordningen garanteres produsentene en rettferdig råvarepris som dekker kostnader til bærekraftig produksjon og levekår, og langsiktige avtaler skaper økonomisk forutsigbarhet og trygghet for bøndene. Standardene fremmer også hensyn til miljø og arbeidsforhold i produksjonen, samt styrker kvinners rolle og medbestemmelsesrett.

Merke- og sertifiseringsordningen Max Havelaar ble lansert i Nederland i 1988, og i 1997 ble FLO etablert for å samle alle fairtrade-initiativer på verdensbasis. Salget av Fairtrade-sertifiserte varer har Les videre

Myte # 1: Kolesterolet i egg kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer

Vi vil i en periode fremover ta for oss et knippe utvalgte matmyter, og videre bekrefte eller avkrefte disse. God lesning!

Det hersker stor forvirring blant folk om hvorvidt egg er sunt eller ikke. Denne forvirringen har i stor grad rot i misvisende mediedekning av komplekse ernæringsspørsmål og -forskning. Mer spesifikt, så har det vært stor uenighet om inntak av egg utgjør en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Det ferskeste tabloidbidraget til eggdebatten ble publisert i Dagbladet i august, med følgende tragikomiske overskrift: - Ett egg daglig er nesten like ille som å røyke en 20-pakning om dagen, i hvert fall når det kommer til åreforkalkning. Studien artikkelen i dagbladet baserer seg på er spekket med metodemessige svakheter. Dette svekker studiens kvalitet og funnenes troverdighet, noe som gjør at vi stiller oss meget kritiske til studien. Gode kritikker av studien kan for øvrig leses her og her.

Vi ønsker herved å gjøre ett ærlig forsøk i å rydde opp i eggerøra og komme med litt oppklarende informasjon vedrørende egget og dets helseeffekter.

Det kontroversielle egget                                                                                     Hovedårsaken til stormen rundt egget, er plommens relativt høye innhold av kolesterol. Egget har derfor blitt stemplet som en kolesterolversting, og har aldri helt klart å riste av seg sitt negative omdømme. Med tanke på at egg faktisk er en hovedkilde til kolesterol i kosten, så er ikke dette rart, men fortvil ikke! Kolesterol er et fettstoff som er essensielt for flere av kroppens funksjoner. Kolesterol er blant annet Les videre

Er vi en matkulturell nissenasjon?

Fatt mot: idag åpner Mathallen!

I anledning den offisielle åpningen av Mathallen i Oslo, relanserer vi et innlegg vi publiserte i vinter i forbindelse med matfestivalen Forsmak. 

Det er dags for å ta tempen på norsk matkultur anno 2012. Hva rører seg i norske middagsgryter og hjerter om dagen?

I jungelen av billigkjeder og halvfabrikata kan det lett tegne seg et nedslående bilde av en forringet nasjonal matkultur, med en norsk befolkning miljøskadet av tiår med frossenpizza og posesuppe. Norsk forbrukeratferd er en studie av paradokser i praksis: kvalitet vrakes til fordel for billigst mulig mat, samtidig som vi gjerne betaler flesk for «enkle løsninger» som vaffelrøre på boks og ferdigpotetmos fra frysedisken. I dette prisbevisste bakvendtlandet kolonnekjøres det i rødt, hvitt og blått til Sverige for å hamstre billig kjøtt og godis – til tross for at nordmenn aldri før har hatt bedre privatøkonomi, og aldri før har brukt mindre av sin totale inntekt på mat. Med ræva godt plantet i sofaen forfektes det at tid til å lage maten selv, nei det har vi ikke. Matgleden kveles av tidsklemmer og hverdagsstress, til tross for at vi aldri har vært mer stillesittende.

Og så norske matbutikker, da. Si hva du vil om norske forbrukere, men bortskjemte er de ikke. Direktør i Forbrukerrådet, Randi Flesland, har vært skarp i sin kritikk av Les videre

«NYT NORGE»

 -Eventyrfortellingen om norsk matproduksjon

”NYT NORGE er en merkeordning for norsk mat. Merkeordningen skal gjøre norske produkter mer synlige i butikkene og dermed enklere å finne for deg som forbruker”.

Nyt Norge-merket administreres av Matmerk, som er en stiftelse opprettet av Landbruks- og matdepartementet. Stiftelsen Matmerk smykker seg med den selvutnevnte tittelen ”merker du kan stole på”. I disse matbløff-tider kan det imidlertid være smart og ikke ta alt norske matprodusenter og landbrukslobbyister sier for god fisk (selv om fisken er aldri så norsk). La oss derfor gå merkeordningen litt nærmere etter i sømmene.

Totalt bærer 1156 norske produkter Nyt Norge-merket, fra kornvarer og grønnsaker til egg, kjøtt og meieriprodukter. Kjøtt er merkeordningens største produktgruppe, etterfulgt av frukt og grønt. Som forbruker kan det være vanskelig å vite hva de ulike merkeordningene representerer, og hvem som står bak. Nyt Norge-merkeordningen må nemlig ikke forveksles med Les videre

Verden vil bedras -Part 2

Om slankemiddelindustrien som lykkes ved at du mislykkes

Part 1 av innlegget «Verden vil bedras» ble publisert i forrige uke. Du kan lese dette her. I Part 2 ser vi nærmere på slankemiddelprodusentenes ansvar, og regelverket de konsekvent bryter.

Det er lov å la seg friste…                                                                           Slankeindustrien er big business. Verden vil bedras, og nordmenn er intet unntak: det handles årlig slankemidler for flere hundre millioner i Norge. Noen vil argumentere for at folk som helt frivillig velger å bruke pengene sine på effektløse slankeløsninger i pille- og pulverform er godtroende, naive og ukritiske, og at de kan takke seg selv når de sitter der med skjegget og sideflesket i postkassa. Det er jo tross alt lov å la seg friste, og i vårt frie demokrati har vi friheten til å ta dårlige valg. Men som forbrukere har vi også rettigheter. Og produsenter av slankemidler har et tydelig ansvar, og et regelverk å rette seg etter.

Til grunn for regulering av slankemidler ligger blant annet Forskrift om merking mv. av næringsmidler og Forskrift om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon. Førstnevnte forskrift fastslår: «Merkingen (av produktet) skal ikke villede kjøper med hensyn til næringsmidlets egenskaper, særlig med hensyn til dets art, identitet og kvalitet (…)» (§ 5). Videre: «Det ikke er tillat å tillegge næringsmidlet virkninger eller egenskaper det ikke har» (§5.1). I Forskrift om næringsmidler beregnet til bruk i energibegrenset kost for vektreduksjon står det følgende: «Det er ikke tillatt i merking eller markedsføring av produktene å gi opplysninger om hvor rask eller hvor stor vektreduksjon som kan forventes» (§ 5).

www.caralluma.no

Så hva inneholder egentlig disse slankepillene, og hvor drøye er påstandene som brukes i markedsføringen? La oss se på ett eksempel i den viltvoksende faunaen av slankemidler Les videre

Verden vil bedras- Part 1

Om slankemiddelindustrien som lykkes ved at du mislykkes

Et enkelt Google-søk på «slankeprodukter» gir 3 040 000 treff på 0,13 sekunder. Bare noen tastetrykk unna ligger et eventyrland av slankemidler og mirakelremedier, farlig forlokkende med sine fagre løfter om slanke midjer og lykkelige liv. Med pulver og piller skal sideflesk fordrives, og HealthZone, Go123, Novaslim og Allévo er bare noen av selskapene som strør om seg med falske forhåpninger og forsikringer av typen ”varig vektreduksjon!” og ”dokumentert effekt!”. Det skal heller ikke stå på potente og effektive ingredienser, som selvfølgelig er ”100 % naturlige!”. Et skoleeksempel er slankepillen ReXForte: «Et unikt fiberkompleks utviklet og patentert av Labaratories BIOSERAE, ekstrakt av NeOpuntia, ekstrakt fra Acai, samt Fucoxanthin er virkestoffene som gjør at dette er slankepiller som skiller seg positivt ut”. Øh.

Bilde lånt fra Novaslim.no 

Vi inndeler slankeprodukter i to grupper:

  1. «Sukkerpiller»: produkter som ikke gjør nytte eller skade; de hjelper deg ikke ned i vekt, men skaper heller ikke uheldige bivirkninger. Eksempler er Les videre

Matbløffen

Vi omringes av tilbud og nyheter på alle kanter – også i matbutikken. Aftenposten skrev tirsdag om matindustri og produsenter som gjerne pynter på sannheten i markedsføringen av sine produkter, og dette var også temaet for debatten i Litteraturhuset som ble sendt på NRK i går kveld. Varer «med smak av» for eksempel mandel eller jordbær trenger ikke å inneholde disse varene, det holder lenge med aroma og smakstilsetninger. Men kan det kalles vaniljesaus når den ikke inneholder vanilje? Og er det egentlig appelsinskinke når skinken ikke inneholder et snev av appelsin?

Bilde lånt fra nrk.no

Forbrukerrådet har i disse dager gjort en kartlegging av en rekke produkter for å se hvordan næringsmiddelindustrien forholder seg Les videre