1 av 5 norske kvinner har lite av det. Vet du hva?

Er du kvinne, i fertil alder, trener mye og spiser lite kjøtt? Er du ofte uopplagt, sliten og svimmel uten helt å skjønne hvorfor? Da kan lav jernstatus være en del av årsaken.

Jern er et essensielt mikronæringsstoff for som er viktig for flere funksjoner i kroppen. Primært bidrar jern til transport av oksygen til kroppens celler. Jern lagres i kroppen, spesielt i lever, milt og beinmarg, bundet til egne proteiner. Ved jernmangel tømmes jernlagrene gradvis, og blodets kapasitet til å transportere oksygen reduseres. Symptomer som kan oppstå er tretthet, svimmelhet, slapphet, nedsatt kondisjon, økt søvnbehov, blekhet i huden, hjertebank og tung pust ved fysiske anstrengelser.

Jernmangel

Jermangelanemi er et stort ernæringsproblem på verdensbasis. I følge WHO er jernmangel den mest utbredte mangelsykdommen i verden i dag, og medfører betydelige Les videre

Grill + fisk = sant

Sommeren står for døren, og hvis været tillater det er 17.mai den første, store grilldagen. Grillmat er for mange ensbetydende med pølser, hamburger og koteletter. Med andre ord; det må være kjøtt. Sommeren er faktisk høytid for kjøttkonsum. Men, er egentlig rødt kjøtt nødvendig for å kunne nyte maksimalt av årets grillsesong? Det finnes faktisk andre alternativer til hva som kan puttes på grillen. Fisk er et av alternativene.

Det meste av fisk og skalldyr passer utmerket for grilling. Den grunnleggende regelen for fisk er Les videre

Skolemat – et potensielt viktig helsefremmende og forebyggende tiltak

Mat på skolen er virkelig i vinden om dagen innenfor Stortingets rette og buede vegger. Skolemat ble først satt på dagsorden for åtte år siden av daværende SV-leder Kristin Halvorsen, men dengang ble det mye prat og lite praksis. Årets skolematdebatt startet for fullt når helseminister Jonas Gahr Støre kom med en oppfordring til kommunene om å tilby elevene i grunnskolen skolemat da han mener at det, kombinert med gratis skolefrukt og økt fokus på fysisk aktivitet, vil bidra til økt folkehelse på sikt.

Videre uttalte Støre at det i første omgang ikke er sannsynlig at det blir et gratis skolemattilbud, men heller delvis subsidiert hvor foreldrene, kommunene og staten må åpne sine lommebøker alle som en. Hvor stor den foreldrebetalte andelen eventuelt vil bli kunne han ikke uttale seg noe om, men betraktet selv at 35 kroner dagen for et fullverdig skolemåltid var en billig penge. Denne uttalelsen er i beste fall selvmotsigende, da dette er Les videre

Vitamin D: en solskinnshistorie

Etter en lang mørketid og en historisk kald marsmåned i vinterlandet Norge, har solen omsider begynt å smelte snøhauger og varme kalde kropper. Og mens vi sitter fornøyde i solveggen og kjenner skuldrene senke seg, omdannes sollyset som treffer vår vinterbleke hud til et essensielt stoff i menneskekroppen: vitamin D.

Vitamin D er koplet til en rekke positive helseeffekter. Først og fremst er vitaminet viktig for å opprettholde god beinhelse. D-vitamin regulerer innholdet av kalsium og fosfor i blodet og spiller en viktig rolle for kalsiumopptaket i tarmen og mineraliseringen av nydannet beinvev. Kalsium og fosfat er grunnleggende bestanddeler av skjelett og tenner. Videre er god vitamin D-status koplet til

Les videre

Folkehelse og porsjonsstørrelser

Dagens måltider blir stadig større. Vi spiser mer mat, og flere er overvektige enn tidligere. Men hva skyldes egentlig dette? Årsakene til overvekt er selvfølgelig mange og sammensatte. Vi i Matersunt vil nå se på en årsak som kanskje ikke er like opplagt for alle.
 
Kjøttstykkene vi spiser på restaurant blir stadig større. For mens vi tidligere gikk på restaurant og var fornøyd med en biff på 200 gram, kan dagens kjøttstykker dekke proteinbehovet for hele uka. Kjøper man brus til menyen på Macdonalds eller pizzaen på Peppes får man gjerne et brusbeger på størrelse med «halvannenlitersflaska» i matbutikken. Og det er faktisk ikke bare mengden av mat og drikke som har økt. De siste årene har nemlig også størrelsen på alt fra brødskiver til omkretsen av middagstallerkenen økt drastisk. For ikke snakke om melkeglasset. Melkeglasset som tidligere var på 1,5 dL rommer i dag gjerne både 4 og 5 dL. Et melkeglass er altså ikke bare et melkeglass lenger. Og det å ta seg et glass melk eller juice til frokost er slettes ikke bare et glass juice melk eller juice. Det kan faktisk dreie seg om opptil en halv liter. Det er kanskje ikke så viktig med det ene glasset, men over tid vil det ha stor betydning om en drikker 2 eller 5 dl juice til frokost.
 
 
Så hvorfor er dette så viktig? I en studie av Brian Wansink som nylig ble publisert i Daily mail ble det nemlig vist at små endringer i hjemmet i form av noe så enkelt som størrelsen på tallerkenen kan være avgjørende for hvor store mengder mat vi spiser. Det ble blant annet funnet at de som spiste av mindre middagstallerkener selv mente at de var like mette etter en porsjon, som de som spiste av tallerkener som var opptil Les videre

De nasjonale kostrådene – muligheter og utfordringer

I januar 2011 kom helsemyndighetene ut med nye nasjonale kostholdsråd, med mål om å fremme folkehelsa og forebygge kroniske ernæringsrelaterte lidelser. Kort oppsummert så anbefales det at man hovedsakelig har et plantebasert kosthold som inneholder mye grønnsaker/frukt/bær (minst fem porsjoner/dag), fullkorn (minst fire porsjoner/dag) og fisk (to-tre porsjoner i uken), samt begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer. Videre anbefales det at man velger magre meieri- og kjøtt.

På tross av at kostrådene var ett sluttprodukt av en grundig systematisk gjennomgang av en solid mengde vitenskapelige studier innenfor ernæringsfeltet, lot ikke kritikken vente på seg. Kjøttbransjen steilet naturlig nok i protest over rådet om å begrense inntak av rødt kjøtt, men de anbefalingene som sannsynligvis har fått hardest medfart er de relatert til inntak av fullkornsprodukter og frukt. Dette kan man takke de hardbarka lavkarboentusiastene for da de har servert mang en protest mot det de anser som råd om et altfor høyt inntak daglig av karbohydrater. Selv om det nå er over to år siden kostrådene ble publisert, må de fortsatt tåle hard medfart fra lavkarbonistene, og dette begynner vi å se oss mektig lei på. Derfor ønsker vi å slå et slag for kostrådene ved å fremheve dets potensiale, fremfor begrensninger. Les videre

«5 om dagen»

-Å tenke det, å ville det – men å spise det….

Grønnsaker er sunt. Sånn er det med den saken. De kommer i (omtrent) alle regnbuens farger, koster ikke stort og er proppfulle av livsviktige vitaminer, mineraler og antioksidanter. Det er godt dokumentert at et daglig inntak av grønnsaker sammen med frukt, bær og belgvekster kan redusere risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, metabolsk syndrom samt en rekke kreftformer. Og nesten enda mer unikt enn grønnsakenes kreftforebyggende potensiale, er det faktum at grønnsaksspising er et kostholdsråd både statlige helsemyndigheter og lavkarbo-tilhengere enes om.

 

I de norske kostrådene, utgitt av Nasjonalt råd for ernæring, anbefales minst fem porsjoner av rundt 100 gram grønnsaker, frukt og bær per dag. I Norge er kostrådet også godt kjent som «5 om dagen». Og bare for å oppklare eventuelle misforståelser først som sist: tanken er at rundt halvparten av de fem porsjonene skal være grønnsaker- en relativt rimelig og enkel investering i egen helse der, altså.

Men så var det dette med teori og praksis. Vi vet altså at grønnsaker er bra for oss, og utvalget i norske butikkhyller har forbedret seg formidabelt de siste tiårene. Allikevel- til tross for en stor Les videre

Kaffe – en vidunderdrikk for helsa?

Det har lenge eksistert kontroverser i forbindelse med kaffe, både relatert til konsum og etiske aspekter ved produksjon. Uansett så er kaffe en høyt elsket drikk og mange nordmenn kan ikke forestille seg hvordan de skal komme helskinnet igjennom dagen uten én kaffetår eller ti. Nordmenn ligger faktisk helt i toppsjiktet på den globale kaffekonsumlista, og hver av oss drikker hele 160 liter kaffe per anno, hvilket tilsvarer ca 4 – 5 kopper kaffe om dagen. Så man kan trygt stadfeste at nordmenn har en forkjærlighet for kaffe.

Populariteten rundt disse gylne dråpene har naturlig nok skapt stor forskningsinteresse vedrørende mulige helsegevinster som kan tilskrives kaffeinntak. Og lovordene har ikke latt vente på seg. Kaffe har ved mange anledninger blitt omtalt som en mirakeldrikk som blant annet kan beskytte mot ulike former for kreft, slag, depresjon og leversykdom, samt bremse utviklingen av Parkinsons og forbedre ytelse og utholdenhet i forbindelse med trening. Basert på disse påstandene så kan det virke som kaffe potensielt kan kurere mye mer enn gruff, men hvor mye sannhet ligger det i disse formidable påstandene?

Funn fra tre ulike metastudier, publisert i 2005, 2006 og 2011, indikerer at et moderat inntak (3-4 kopper) av kaffe kan ha en beskyttende effekt overfor ulike former for kroniske sykdommer, som type 2 diabetes mellitus, Parkinsons, Alzheimers og leversykdom. Akkurat hvilke stoffer som bidrar til dette er usikkert, men man antar at det kan være sammensetningen av polyfenolene i kaffen. Videre ble det funnet at et moderat inntak av kaffe ikke er forbundet med noen direkte risiko for hjerte og karsykdommer men derimot kan medføre lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer. Likevel er det enighet om at det kreves mer forskning på området før man kan anbefale å begynne å drikke kaffe for å oppnå potensielle helsegevinster.

En review fra 2011 som så på sammenhengen mellom kaffeinntak og utviklingen av ulike former for kreft fant at kaffe viste en beskyttende assosiasjon i forbindelse med utvikling av leverkreft og kreft i livmoren. Videre fant man ingen sammenheng med kaffeinntak og bryst-, bukspyttkjertel-, nyre-, eggstokk-, prostata-, eller magekreft. Risikoen for blærekreft derimot synes å være forbundet med et høyt kaffeinntak i enkelte populasjoner og blant menn.

Koffein

Koffeinet er det mest allmennkjente stoffet i kaffe. Det er dette stoffet som virker oppkvikkende og som er ansvarlig for kaffens vanedannende egenskaper. Det har blitt funnet at koffein, også det i kaffe, kan øke prestasjon og utholdenhet i forbindelse med intens trening, men det har blitt argumentert at dette kun gjelder for inntak av koffein, og ikke kaffe med koffein. Koffeinet i kaffen kan derimot utgjøre en indirekte risikofaktor for hjerte- og karsykdommer da det kan føre til økt blodtrykk og økt plasma homocystein nivå.  Videre så burde mennesker som er følsomme overfor koffein begrense inntak og/eller erstatte den vanlige kaffen med koffeinfri kaffe. I tillegg burde gravide begrense kaffeinntaket, da et høyt inntak av kaffe har blitt assosiert med økt sannsynlighet for komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel.

Kaffestol og kahweol

Dette er stoffer i kaffe som har blitt vist å bidra til økt plasmakonsentrasjon av kolesterol hos mennesker. Ved å tilberede kaffe med kaffetrakter eller ved håndfiltrering unngår man dette problemet, da stoffene blir liggende igjen i filteret. Under tilberedelse av kokekaffe forblir disse stoffene i kaffen, og kokekaffe er derfor assosiert med økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer.

Akrylamid

Akrylamid er betraktet som et potensielt kreftfremkallende stoff hos mennesker, da det har blitt påvist å fremkalle ulike former for kreft i dyreforsøk. De få studiene som har undersøkt assosiasjoner mellom inntak av akrylamid hos mennesker og mulig helserisiko, har ikke funnet at stoffet utgjør noen signifikant risiko for utvikling av kreft. Men det er verdt å notere seg at det eksisterer veldig lite forskning på området og at det høyeste akrylamidinntaket blant nordmenn kommer fra kaffe og brød.

 

Så fremt en ikke har høyt blodtrykk, er overfølsom for koffein eller er gravid, så virker det som at man trygt kan nyte tre, fire kopper filtrert kaffe om dagen med god samvittighet, da det ikke utgjør noen sannsynlig negativ helseeffekt, og muligens kan bidra med positive helsegevinster. Derfor kan det virke som om lovordene kaffe tidligere har høstet, henger relativt på greip.

 

Bilder: Kaffe.no og Stenhildebrandt.no

Det farlige transfettet

Transfett er å finne i frityrstekt mat, i bakefett som brukes i kjeks og kaker, i en del typer potetchips, samt i en del ferdige suppe – og sauseposer. Felles for matvarer som inneholder transfett er at de er produsert industrielt, og at det ofte er tørrvarer med lang holdbarhet. Og varedeklarasjonen kan lure deg godt; i likhet med for eksempel palmeolje, blir transfett nemlig godt kamuflert. Eksempler kan være fullherdet vegetabilsk fett eller hydrogenerte vegetabilske oljer.

Transfett er en type fler- eller enumettet fett som er Les videre

Karbohydrater er gift!

..neida.

Karbohydrater er så mangt, og er å finne -i ulike former- i både syntetisk snop og næringsrikt rugbrød. Det burde være innlysende at mens man bør begrense snopforbruket sitt, er rugbrød helt kurant hverdagsmat. I kostholdssirkusets ubarmhjertige univers har imidlertid samtlige karbohydrater vært stemplet som hakkekylling og mobbeoffer i en årrekke. Billedliggjort som en døll, tørr brødskive eller gammelmodig potet ingen gidder å være venn med, og i hvert fall ikke spise.

Karbohydratenes tidsalder var kanskje det trauste 60-, 70-, 80- eller 90-tallet, men 2000-tallet tilhører den freshe protein- og fettrike maten. Karbohydratrike matvarer som hvete, ris og mais er kanskje den viktigste energikilden til størstedelen av verdens befolkning, men who cares! Vi troner på toppen av næringskjeden i dette landet, og kan uanfektet spise kyllingfileter, salmalaks og meieriprodukter med begge hender. Hvilket vi også gjør.

For de av oss som ikke har blitt merkbart skadet av karbohydratenes angivelige uhippe, fetende eller soppfremkallende bivirkninger (blant så mye, mye mer!), er denne utviklingen besynderlig. Hva skjedde egentlig?

Vi nordmenn er som prinsessen på erten – eller poteten, i dette tilfellet. Sett i forhold til de fleste av våre Les videre