Bilde: www.melk.no

Førstkommende helg er det fastelavnssøndag. Dagen er koplet til kremboller og fjærkledde bjørkeris, men hva ligger egentlig til grunn for denne litt pussige tradisjonen? Kort fortalt: fastelavns- og karnevalsfeiring har røtter helt tilbake i middelalderen, og tradisjonen er av romersk-katolsk opprinnelse. Fastelavn betyr ”kvelden før fasten”, og betegner feiringen før den førti dager lange fastetiden frem mot påske. I praksis var fastelavn en tre dager lang fest; fastelavns-/fleskesøndag, blåmandag og feitetirsdag. Her til lands mesket man seg med fet kjøttmat, melboller (fastelavnsbollenes oldefar) og god drikk, men på askeonsdag var moroa over.

Selv om den førti dager lange fasten har blitt faset ut med årene, består både karneval og kremboller som en del av den årlige fastelavnsmarkeringen i Norge. Kanskje fordi vi her til lands vet å kose oss med begge hender. ”Å kose seg” er en særnorsk, sosial ryggmargsrefleks. Det er vår rett, ja nærmest vår plikt, å kose oss. Dessuten er sofakrok og sjokoladeplate gode skyts mot vintermørke, veisalt og det som verre er. Noen velger kanskje salat til lunsj på en og annen hverdag, men når fredagspilsen sprettes kl.16 og snopskålen støvsuges søndag kveld, så står omtent halve uken skrevet i helgens (eller fleskesøndagens) tegn.

Den hyppige kosefrekvensen har selvfølgelig en kjedelig bakside – ut over et trangt bukseliv. For når vi daglig kan si ”ja takk, begge deler” og velge smør på flesk, så vil nødvendigvis det som virkelig skal bety noe, til slutt miste sin verdi. Adventstiden er et skoleeksempel: alle gleder seg til jul, men når den store dagen endelig kommer er alle mettet på fet mat og marsipan. Og fordi kos alltid skal være så himla koselig, kan resultatet bli både anstrengt og påtatt. Et hjertesukk til alle ungjenter der ute som er drillet i å drøvtygge på sjokoladens ettersmak av dårlig samvittighet.

Om å ta lørdagen tilbake

Det er ikke så lett å få kosekabalen til å gå opp uten at vekta gjør det samme. I et overflodssamfunn der mye stadig vil ha mer, kreves det en god porsjon viljestyrke og våkenhet for å klare å holde litt igjen. For alle som vil slå et slag for kvalitetskosen og ta lørdagen tilbake: hvorfor ikke gjøre noe så unorsk som å la seg inspirere av fastelavnsfeiringens opprinnelige idé? Nå er ikke nødvendigvis seks ukers faste veien å gå, men det fins mange små grep man kan gjøre som ikke innbefatter total askese. I frykt for å fremstå som pekefingermoralister og gledesdrepere kan vi for eksempel foreslå å spare den ekstra gode kjøttmiddagen, vinflasken eller potetgullposen til lørdagskvelden. Det heter nemlig at tålmodighet bærer belønning med seg – og smaken av det å vente på noe godt gjør kanskje kosen verdt å vente på?

Nå er det ikke så lenge å vente til helg, men med fastelavnssøndag på trappene er det på sin plass med en aldri så liten bollefest. På Trines matblogg finner du oppskrifter på boller og fyll som er en fastelavnsfest verdig.

Bollene kan gjerne nytes med klovnenesen på- for de som vil holde karnevalskosen hellig.

Del innlegget med andre!

•