Solegg. Gårdsegg. Økoegg. Frokostegg. Omelettegg. I størrelse M, L eller XL. Egg verpet av frittgående høns, burhøns eller økologiske høns. Det gjelder å balansere tungen rett i munnen og eggekartongen i hånda: for det er lenge siden et egg bare var et egg. Takket være produsentene som villeder forbrukere med merkelapper som ”gård”, ”sol” og ”frittgående”, er forvirringen komplett. For en ting er sikkert: industriell eggproduksjon har lite med landlig bonderomantikk å gjøre. Men verden vil bedras, og norske forbrukere lar seg forlede.

Bilde: Dyrevern.no

Norges 3,5 millioner høner produserer rundt 60 000 tonn egg årlig. Det er mange omeletter, det. Konkurransen i butikkhylla står mellom egg fra burhøns (76 % av markedet), «frittgående» høner (20 %) og økologiske egg (4 %). Den norske verpehøna lever i gjennomsnitt i 16 måneder, deretter går det dit høna sparker. Hønene lever imidlertid sine korte liv under ganske forskjellige forhold.

Frittgående høns, burhøns og øko-høner

Frittgående høns er frittgående i ordets svært begrensede betydning. Riktignok kan de flakse fritt rundt i en stor hall med 7500 andre høner, men får aldri tilgang på naturlig dagslys eller mulighet til å bevege seg utendørs. ”Frittgående” høner spiser kun kraftfôr, og for å få merkelappen «Solegg» tilsettes fôret en fargetilsetning for å gjøre plommen ekstra gul. Men sola uteblir.  Burhøns har frem til i 2012 levd sine liv i nakne, små nettingbur beregnet på tre høner per bur. I burene har hver høne plass tilsvarende ett A4-ark, hvilket gjør at de små verpemaskinene ikke engang har plass til å slå ut vingene. Som sine konvensjonelle frittflaksende medsøstre fôres burhøns på kraftfôr. Økologiske verpehøner er derimot frittgående og har tilgang på uteareal og naturlig dagslys, i tillegg til sandbad, vaglepinner og (i all hovedsak) økologisk fôr. Slå den.

Grunnet et nytt EU-regelverk ble tradisjonelle nettingbur forbudt i eggproduksjon fra 1. januar 2012 over hele EU- og EØS-området, med krav om omlegging til nye ”miljøbur”. I de nye miljøburene er det i litt større grad tilrettelagt for ” naturlig utfoldelse” for hønene, med vaglepinne, strøbad og rugekasse i hver celle. Burene er noe større, og inneholder maksimalt syv høner hver. Det eksisterer ingen krav om naturlig dagslys eller mulighet for lufting utendørs. I følge Mat- og landbruksdepartementet var norske produsenter per 31. januar «i rute» med omleggingen til nye miljøbur. Norske og internasjonale dyrevernorganisasjoner arbeider imidlertid for overgang til systemer med frittgående høner. Det samme gjør Rema 1000.

Rema 1000 tar egget i egen hånd

Samtidig som EU-forbudet trådte i kraft i januar, bestemte Rema 1000 seg for å boikotte salg av egg fra burhøns – uavhengig av EU-kravet om nye bur med miljøinnredning. Siden nyttår har Rema-butikkene dermed kun solgt egg fra påstått ”frittgående” høner, i tillegg til økologiske egg.  Det kan virke som om butikkjeden tok avgjørelsen basert på den vitenskapelige hypotesen om at ”kunden har alltid rett”. For forbrukerne gleder seg visstnok, og det samme gjør vel Rema 1000 – som kan slå seg på brystet som selvutnevnt hønserettighetsforkjemper.

Men, det er alltid et men. For kvasifrittgående høns som hakker på hverandre i en stor, støvete lagerhall med dempet belysning er kanskje ikke ideell dyrevelferd, det heller. Ulempen er at det per i dag ikke foreligger dokumentasjon som viser at ”frittgående” høner har det bedre enn burhøns. EUs forskningsprosjekt LayWel konkluderer med at det ikke er mulig å si at det ene systemet er bedre enn det andre. Flere eggeprodusenter mener Rema 1000 sitt initiativ er misforstått dyrevelferd. Som en følge av at høner ikke er et flokkdyr, sprer hakking og stress seg i de store flokkene i de frittgående systemene. I tillegg er luften i de store hallene svært støvete, og bøndene må bruke beskyttelsesmaske når de er blant hønene. På spørsmål om hva bonden Rune Klufterud mener om at butikkjeder og forbrukere i stadig større grad etterspør frittgående høner, er svaret kontant: -De har satt seg for lite inn i faget, og tatt beslutninger basert på følelser og ikke fakta. Selv har han lagt om til frittgående høner for å imøtekomme etterspørselen.

Hva er i så fall det beste alternativet? Konvensjonell eggproduksjon har sine tydelige baksider, enten den foregår i bur eller i frittgående systemer. Så hvorfor velge pest eller kolera? Tilbake står det tredje alternativet, den ukonvensjonelle underdogen: den økologiske høna. Denne høna representerer et bærekraftig produksjonssystem som garantert går det industrielle hønseholdet en høy gang.  Dersom du tar deg råd til å betale kr. 4,50 for ett egg kan du enkelt ta det smarteste valget: velg økologisk.

Del innlegget med andre!

•