Om proteiner og mirakelremedier

Historisk sett har slaget om de energigivende næringsstoffene i all hovedsak stått mellom karbohydrater og fett.  I hjørnet står det lite krigshissende proteinet igjen, relativt urørt av de til tider hete kampene i kostholdsdebatten. Kostholdsklimaet har de siste årene skiftet oftere enn en humørsyk tenåring, og merkelappene ”sunt” og ”usunt” går fremdeles på rundgang mellom potet og brødskiver, smør og koteletter. Samtidig blir proteinrik mat i stadig større grad løftet frem som den reneste gullkalven ernæringsmessig. Dansen går rundt billige kyllingfileter, entrecôte av svin, lakse-loins og fettfattig torsk. Godt utvalg, billig pris og god privatøkonomi gjør at alle nordmenn som vil kan fleske seg med proteinrik kost både morgen og kveld.

Bilde hentet fra www.helseguiden.com.

Et høyproteinkosthold fremmes som et mirakelremedium enten du vil ned i vekt, rippe fett og/eller bygge muskler. Med samme energitetthet som karbohydrat, 4 kcal per gram, er esset i ermet at proteinrik mat angivelig kan holde deg mett lengre enn ved samme inntak av karbohydrater (selv om vekttap fremdeles til syvende og sist handler om energi inn vs. energi ut). Majoriteten av den ortorektiske* fitnessblogg-meningheten som løfter vekter taktfast til visdomsord av typen ”nothing tastes as good as lean feels”, sverger selvfølgelig til et svært proteinrikt kosthold. Hos lavkarbo-folk flest troner fettet som den selvskrevne vinner øverst på næringspyramiden, men også proteinrik mat som kjøtt og fet fisk er en viktig del av de fleste lavkarbo-variantene.

Med ikke alle deltar i dansen rundt kyllingfileten. Ernæringsprofessor Åshild Krogdahl har karakterisert disse typene høyproteinkosthold som et storstilt medisinsk eksperiment med folkehelsa. Bakgrunnen for hypotesen er at nedbryting av protein er en krevende fysiologisk prosess for menneskekroppen. Dette er en uttalelse som i seg selv er langt fra kontroversiell, og en hver lærebok i ernæring vil kunne fortelle deg det samme.

Kort fortalt: når proteiner (les: aminosyrer) nedbrytes og omdannes i kroppen avspaltes en aminogruppe som ammoniakk, som er et giftig stoff (ja, ammoniakk er å finne i sterke vaskemidler som lukter stikkende og sterkt). Ammoniakken omdannes til urea i leveren, et avfallsstoff som skilles ut via nyrene med urinen.  Denne avfallshåndteringen er velregulert og uproblematisk ved et balansert kosthold. I følge de nasjonale kostrådene anbefales det at proteininntaket utgjør 10-15 % av totalt energiinntak. Et kosthold bestående av mye proteiner medfører imidlertid økt produksjon og utskillelse av ammoniakk. Krogdahls hypotese er at dette over lang tid vil utgjøre en stor belastning for nyrene spesielt.

Det er kjent at et høyt proteininntak er koplet til økt risiko for nyrestein. Om mye av proteinene inntas i form av rødt kjøtt, er dette ifølge World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research knyttet til økt risiko for tykktarmkreft. Videre har en nyere, svensk studie funnet at et høyt inntak av kjøtt også kan være koplet til økt risiko for hjerte- og karsykdom. Det er imidlertid i liten grad forsket på langtidsvirkningene av et høyproteinkosthold, og de fysiologiske langtidskonsekvensene er ikke kjent.

Vår konklusjon er at moralen nok en gang tilsier – GJESP!- at ”for mye av det gode” i lengden aldri er så veldig smart.

*Ortoreksi= betegnelse for å være sykelig opptatt av et ”sunt” og ”riktig” kosthold.

Om du vil lese mer om kostholdshysteri før og nå anbefaler vi Torgrim Eggens glimrende essay ”Spis deg dum” på det sterkeste!

Del innlegget med andre!

•